Carl Martin Klingberg

Hva er problemet? Situasjonen eller tankene om situasjonen?

”Det er lett for deg å si! Du vet ikke hvordan jeg har det!! Du forstår ingenting av mine utfordringer! Før du kritiserer meg burde du gå noen mil i mine sko, da hadde du forstått hva jeg sliter med.”

Forestill deg at det i hodet er installert programmer som skaper tanker og at disse programmene styrer din adferd. Ofte prøver vi å hjelpe, og vi ser utenfra med våre egne briller hva vedkommende bør gjøre. Bare gjør slik eller sånn, så ordner det seg. Raske, enkle løsninger. Utfordringene er bare at personen på den andre siden av bordet ikke har dine valg og dine ressurser tilgjengelig. Vedkommende har gjennom egne mønstre, erfaringer og overbevisninger en helt annen måte å se situasjonen på. De kjører sitt eget program. Vi kan ha respekt for andres modell av verden, men det skal mye trening til for å forstå den.

Løsningen i å støtte andre er derfor sjelden å være en ”besserwisser” som skal forklare hvordan ting skal gjøres.

Våre tanker om situasjonen

Det er en fellesnevner for det meste av det vi som mennesker opplever som problematiske situasjoner. Det er ofte ikke situasjonen i seg selv som er det største problemet, det er hva vi tenker om den. Vi antar et den viktigste forskjellen mellom kognitive prosesser hos mennesker og dyr er evnen til å fantasere. Vi kan forestille oss ting og lage mentale konstruksjoner. I tillegg bruker vi en tidsakse. Fortid, nåtid og fremtid. Og fremfor alt er vi læremaskiner. Vi lærer hele livet. Men det som er menneskets fordel, er også kilden til vår forbannelse. I Norge befinner vi oss stort sett i situasjoner som rent fysiologisk er behagelige. De aller fleste har tilgang til mat, et trygt sted å sove, og noen vennlige mennesker rundt seg. Det ville de fleste dyr vært fornøyd med. Men vi mennesker har evnen til å forestille oss noe mye mer. Og her ligger kimen til suksess eller fiasko. I egne øyne og i andres øyne. For det er i disse krav eller forventinger vi dømmer oss selv som suksesser eller fiaskoer, og blir dermed enten egosentrisk lykkelige eller deprimert, eller noe midt i mellom.

Sir Richard Branson, grunnleggeren av Virgin, sier at de fleste mennesker tror han er lykkelig fordi han har fått til så mye og blitt milliardær. Han selv mener det er motsatt. Han ble milliardær fordi han alltid har hatt en grunnleggende posisjon av å være lykkelig.

En slags fryktløs og positiv holdning til alt, der fiasko ikke eksisterer. Kun læring gjennom å gjøre feil, før man til slutt gjør det rett.

Sjelden situasjonen er problemet

Så når vi møter mennesker som har utfordringer knyttet til en situasjon, så er det sjelden selve situasjonen som er problemet, men det er tankene vedkommende har om den. En situasjon vi ikke kan gjøre noe med, blir ikke endret av at vi tenker på den. Tvert i mot. I tillegg til selve situasjonen, så plager vi oss selv med å lage dårlige tanker rundt den. Det vi tenker på vil påvirke hjernens neuroplastisitet, det vil si hvordan neuronene utvikles og kobles. Det betyr rett og slett at vi trener hjernen i å tenke de tanker vi har og dermed blir flinkere på det. Det er bra når vi tenker på nyttige ting, og tilsvarende mindre bra når tankene ikke er støttende for oss. Derfor er det gjerne bra å slutte å trene på dårlige tanker så fort som mulig.

Mange psykologer som jobber med samtaleterapi der man ”snakker om problemene” opplever at pasientene faktisk blir dårligere av behandlingen. Årsaken er rett og slett at man assisterer pasienten i å dykke inn i tankene og dermed fortsette å trene hjernen i et uhensiktsmessig mønster. Man blir flink til å ha det dårlig.

Såkalt posttraumatisk stresslidelse (PTSD) der mennesker har gjennomgått overgrep, tortur, voldtekt, brutal vold, krig, etc er en tilstand der inntrykket av hendelsene gjentas og gjentas i hjernen og hvor hele kroppens fysiologi responderer som om man var midt i situasjonen på nytt. Mange, særlige soldater, har slike minner som i praksis invalidiserer de for livet om de ikke behandles av trenede terapeuter for å redusere og fjerne de inntrykkene som jager vedkommende.

Tren på å akseptere

Er man blitt lam og sitter i rullestol eller er alvorlig syk, arbeidsløs, forlatt av ektefelle, økonomisk ruinert eller i lignende situasjon så vil det naturligvis komme lass på lass med tunge tanker fylt av angst, bitterhet, hat, urettferdighet og tungsinn. Det naturlige er å legge ansvaret for dette på situasjonen, siden det er denne som skaper problemene. Men situasjonen er allerede historie. Den er fortid. Det som skapte situasjonen har forlatt åstedet og kun konsekvensen står igjen. Det vi bør velge er å akseptere situasjonen som den er. Deretter at vi enten gjør noe med den eller forlate den. Alt annet vil skape problemer for oss.

Intuitivt høres dette logisk ut. ”Dont’ worry – be happy.” Trykk på en knapp i hodet der det står ”bekymring av”. For selv om vi rent logisk kan forstå at dårlige tanker bare gjør ting enda dårligere, så finnes det ingen ”av-knapp” sånn rent naturlig. Og det er da vi gjerne sier som i starten: ja, det er lett for deg å si.

Skal man bare begynne å være lykkelig sånn uten videre? Ja, det er faktisk også en metode. ”Fake it, untill you make it, untill you become it.” Du kan bli en lykkeligere person ved å forestille deg at du er det, oppføre deg som det og smile til verden. Litt tungt i starten, men effekten kommer etter hvert. Utrolig nok. Du trener deg til å tenke positivt og bevisst søke mot positive tanker og aktiviteter.

Gå META

Hvis man aksepterer forutsetningen om at det ikke er situasjonen, men tankene om den som er utfordrende, så kan vi endre posisjon når disse tankene kommer. Vi kaller det å gå META,- en slags overordnet tilstand. I stedet for å være identifisert med tanken, forestiller vi oss at vi forflytter oss ut av vår egen kropp og observerer hva vi tenker fra et utsiktspunkt over oss selv. Da er vi blitt to personer, den som tenker og den som observerer, der DU er den som observerer. Fra den posisjonen har du ofte en mye mer ressursfull oversikt og kan støtte deg selv.

Mulighetsramme

En tredje metode er å endre rammen for hva vi tenker. Skifte fra en begrensende ramme, til en mulighetsramme. Gitt at situasjonen er som den er, hvilke positive effekter og muligheter kan den by på? Selv det dypeste fangehull har flere muligheter for flukt. Eller du kan sukre situasjonen ved å lage en ”bedre enn ramme”. Ok så har jeg mistet jobben, men jeg har helsen i behold.

Å jobbe med å endre rammer for hvordan vi tenker er å aktivt søke ut av en situasjon med begrensende tanker.

Forsøk med ulike rammer og finn ut hvilken som fungerer. Hver gang den dårlige tanken dukker opp så bytter du den med den ressursfulle rammen. Du kan også her få hjelp av en trener slik at dette skjer automatisk via underbevisstheten.

Vonde tanker knyttet til hendelser kan viskes ut via kognitive teknikker. Man kan bli guidet til å kognitivt forminske eller utradere tanken og den tilknyttede responsen knyttet til en vanskelig hendelse. Det kan høres ut som trylling, men alt som kan installeres i hodet kan også avinstalleres.

Fobier og traumer som har vært plagsomme kan faktisk forsvinne på under en halvtime hvis du er assistert av en god trener.

Sagt på en annen måte så jobber vi med prosess i stedet for innhold der prosessen er det som lager tanken, mens innholdet er selve tanken. Hvis det inne i hodet er et program som produserer dårlige tanker er det lite hjelp i å forsøke å behandle tankene, fordi programmet bare lager bare nye hele tiden. Poenget er å få stoppet programmet. Dermed er det ikke nødvendig å vite så mye om hvordan du har det eller hva du tenker i innhold, men heller finne ut hvordan du konstruerer dette innholdet. Der ligger løsningen.

0 Shares