Berenike Wulfsberg

Hvorfor er dagens ungdom så slitne?

Burde vi sette grenser for ungdom som alltid er pålogget? Eller er det viktig at de tilegner seg kompetanse om det som kommer til å bli fremtiden, nemlig digitale medier? Hvordan skal vi klare å støtte ungdommen til å få et hensiktsmessig forhold til all informasjonen de får på nett daglig?

Skrevet av Berenike Wulfsberg, samarbeidspartner til Leading Edge.

 

– Jeg er sliten, sier sønnen min.

Herregud, tenker jeg, sliten? Hva er det du egentlig gjør bortsett fra å gå på skolen og trene? Du er jo bare her hjemme ellers. Jeg skjønner ikke hva du blir så sliten av. Da jeg var ung så var vi ute hele tiden og jeg var aldri sliten sånn som du og søstrene dine er, tenker jeg. Hva skjer med ungdommen egentlig?

Jeg begynte å gå dypere inn i dette, mer enn bare å si det jeg pleier å si. Jeg ville forsøke å sette meg inn i hvordan sønnen min sine dager egentlig ser ut. Ikke bare fra mitt perspektiv, men fra hans eget. Jeg gjorde det vi i coaching kaller å ”assosiere” meg inn i min sønns, eller en hvilken som helst gutt i 9. klasse som er opptatt av fotball, sin hverdag. Hvordan er dagene deres egentlig? Fotball er et av de temaene hvor det er flest oppdateringer i løpet av et døgn på nett. Det finnes utallige sider om fotball i hele verden.

Jeg ser for meg at jeg ligger i sengen og sover og hører mobilen ringe, det er vekkerklokken. Jeg våkner snur meg rundt og løfter opp mobilen for å skru av eller egentlig skru på hverdagen. Det første jeg gjør er å sjekke ”alt om fotball” sine sider. Der får jeg en oversikt over alle resultatene fra gårsdagens cuprunde i Norge. Så sjekker jeg alt som må sjekkes innen engelsk, spansk og europeisk fotball. Jeg har sider jeg sjekker hver dag for å følge med. Resultatsider, reportasjer om hendelser, skader eller nye kjøp, rykter som blir spredd om kjente spillere, rykter om kjøp og salg.

Jeg sveiper innom alle Snapchattene jeg har fått i løpet av natten. Det er mange og det er mye tull. Jeg kommenterer ting, snutter osv. Så er jeg innom face, sjekker siden til fotballaget mitt, titter på folk som har lagt meg til eller hvilke statuser som har kommet etter at jeg sovnet i går. Dette tar ca. 15 min før jeg står opp, jeg har oversikten og kan gå på badet. Jeg steller meg, fikser håret og kler på meg. Jeg lager et par brødskiver mens jeg tenker på det jeg har fått av nyheter på morgenen. Jeg sier ikke mye. Jeg setter meg foran TVen, ser på fotballkanalene, repriser av mål, straffer og resultater fra hele verden mens jeg spiser frokost. Det er på tide å gå på skolen, klokken er 08.00 og jeg er klar for å treffe vennene mine.

Noen gjennomsnittstall:

  • 68 % sjekker mobilen med en gang de våkner
  • 87 % har mobilen ved sin side natt og dag
  • Vi sjekker mobilen 150 ganger hver dag. Det er gjennomsnittet, ungdommer ligger langt over.

Mens vi jenter i gamle dager leste ukeblader eller månedsmagasiner om popstjerner og kjendiser så følger jenter i dag helt ned til 8-10 års alderen med på alle mulige serier og mennesker via nett hver eneste dag. De blir oppriktig opprørt og følelsesmessig påvirket når noen ikke har det bra. Kardashians eller Justin Bieber sine liv påvirker små jenter sine følelser og fokus på ordentlig, når kjendisene er lei seg blir de også lei seg. Det er ikke så rart de blir slitne.

Jeg spør meg selv, hva er riktig å gjøre?

Skal jeg følge instinktet mitt og sette grenser? Vi har for eksempel stuen som mobilfri sone hjemme. Eller skal jeg akseptere at dette er sånn det har blitt. Ved å sette grenser så vil jeg da hemme og bremse mine barns utvikling innenfor det området som kommer til å være det viktigste området å være god på fremover: Digitale medier. Er det de driver med nå trening i bli god på å takle den hverdagen de vil leve med resten av livet og som bare vil gå fortere og fortere i fremtiden? Kanskje vi har tatt et slags kvantesprang i utviklingen de siste 7-8 årene, og at vi skal være PÅ når vi er våkne? At vi skal akseptere at det er denne veien det går og at det vi må bli gode på er hvordan vi skal håndtere og behandle all den inputen vi blir utsatt for og utsetter oss selv for hver dag? Kanskje det er det området vi foreldre må ta et større ansvar for fremover?

Jeg har ikke svaret. Jeg gjør det jeg tror er riktig og jeg prøver å styrke de med det jeg kan. Jeg setter fortsatt små grenser for å skjerme dem og trene dem i å ikke være på hele tiden. Jeg vet ikke om det er riktig, de har sikkert hundre updates å sjekke når de går fra stuen så kanskje jeg skaper stress?

Jeg er uansett overbevist om at mental trening, coaching og trening i tilstedeværelse blir viktig for alle fremover.

Våre barn kommer ikke til å være mindre på nett fremover, heller tvert i mot. Vi må henge med mentalt og trene på hvordan vi skal behandle informasjonen så den blir hensiktsmessig for oss.

Jeg tror at når vi er gode på å behandle inntrykk og input og bestemmer oss for hva vi skal fokusere på og tar bevisste valg ut fra dette. Da vil vi være godt rustet til å bestemme selv hva som skal påvirke livene våre. Sannsynligheten for at når vi opplever å ha bedre kontroll over eget sinn og følelser så har vi et bedre liv også , det er jeg ganske så sikker på.

 

Ha en god helg 🙂

0 Shares