Berenike Wulfsberg

Konkurranse eller eksklusivitet i nettverk?

Jeg blir stadig vekk overrasket over hvordan konkurranse påvirker mennesker og hvordan vi opplever konkurransen så ulikt. Når jeg snakker om konkurranse så mener jeg egentlig alle typer, alt fra konkurranse i sport og lek til konkurranse i næringslivet. Noen hater det, andre elsker det og noen bryr seg rett og slett ikke.

Hva som gjør at noen liker konkurranse og andre ikke er veldig ulikt. Det henger ofte sammen med hvilke mentale strategier den enkelte har i tillegg til andre faktorer som erfaring, identitet, interesse og hvilke omgivelser man befinner seg i. Hva sier din egen indre stemme når konkurranse blir nevnt? Hører du deg selv si: Yes, kult, dette blir gøy! Dette skal jeg vinne. Eller: Å nei, ikke nå igjen. Jeg kommer sikkert ikke til å vinne likevel.

Forskjeller innad i søskenflokken

Jeg synes det er fascinerende og spennende å undersøke hvorfor noen opplever det på den ene eller andre måten. Jeg har vokst opp i en søskenflokk på fire hvor to av oss elsker konkurranser mens de to andre ikke blir like giret av det. De blir gjerne med, men ikke på samme måte som storebroren min og meg. I barndommen var dette tydelig. Når vi var på hytteturer, var vi to alltid kjapt i gang med å bygge hoppbakke nedenfor hytta. Bakken ble brukt hver dag og med en gang vi var hjemme fra felles skiturer. Vi var der før frokost, etter turer, og vi avsluttet med en lang økt etter middag til solen gikk ned. Det er seks år mellom broren min og meg, og han er eldst, så vi konkurrerte ikke mot hverandre på lengde, men på fremskritt og mest mot oss selv. Vi bygde hopp, justerte, tråkket, hoppet, målte hverandre, satte opp pinner for å ha kontroll på hvor langt vi hadde hoppet og ga hverandre feedback. Vi ble ganske gode til å hoppe etterhvert, og da ble stil og nedslag ble viktigere og viktigere. Den dag i dag benytter jeg fortsatt muligheten når et hopp dukker opp på langrennsturen til å teste hvordan det ligger an med hoppferdighetene mine. Mest for min egen del, men så er det litt gøy når forbipasserende blir imponert også, det innrømmer jeg.

Kong Harald og seiling

Jeg hørte en gang kong Harald snakke om seilingen sin og hvorfor han liker det så godt. Han sa at han seiler fordi han liker å konkurrere. Seiling kan han holde på med på tross av alder og han får ivaretatt spenningen det gir å konkurrere sammen med andre. Det er noe med det å sette sammen et lag og utnytte hverandres kompetanse og egenskaper, trene og så endelig teste det ut i en konkurranse mot andre. Hvor gode er vi sammenlignet med de andre?

Personlig likte jeg uttalelsen fra kongen veldig godt, muligens fordi jeg selv kjenner meg godt igjen i akkurat det. Jeg elsker å konkurrere på mange områder og jeg synes konkurranse alltid gir ekstra piff og spenning inn i det som er oppgaven. Både i lek og idrett, men også på jobb.

Konkurrenter som inspirasjon

I næringslivet snakker vi om konkurranse i markedet, og internt på en arbeidsplass tyr ofte ledere til konkurranser for å få medarbeiderne til å prestere bedre eller nå mål. Personlig ser jeg på konkurrentene mine som inspiratorer. De gjør at jeg må følge med, være skjerpet, legge merke til hva de gjør som er bra. De gir meg energi til å være kreativ og de får meg rett og slett til å prestere bedre enn jeg ville gjort uten.

Jeg tenker at så lenge jeg har mange konkurrenter så er det et stort behov for nettopp mine tjenester. Gjør konkurrentene mine det bra så er jeg glad. Det hadde vært mye verre hvis alle mine konkurrenter forsvant. Det ville betydd at markedet ikke trengte disse tjenestene lenger.

Når jeg ikke har konkurranseaspektet tilstede i hverdagen eller en tidsfrist så er jeg av en sånn kaliber at jeg blir slappere, og jeg tror andre kan ha det på samme måte. Jeg utsetter de kjedelige oppgavene og jeg finner grunner til hvorfor det ikke er så viktig å prioritere dette akkurat nå. Derfor gir jeg meg selv frister hvor jeg gjerne inkluderer andre. Da setter jeg press på meg selv til å gjennomføre innen fristen. Resultatet er at jeg blir mye mer fornøyd med meg selv sammenlignet med de gangene jeg utsetter noe jeg vet at jeg burde gjøre. Når jeg setter frister for meg selv så gjør jeg også en bedre jobb, som selvfølgelig er det aller viktigste for de jeg jobber for.

Balansen mellom konkurranse og eksklusivitet i nettverk

Rundt omkring i landet er det mange foreninger, nettverksgrupper, seminarer og konferanser hvor vi som jobber i næringslivet kan treffe mennesker fra andre bransjer, samme bransje, fra samme by eller region med felles interesser om vekst og utvikling på ulike arenaer. I nettverksgrupper treffes vi for å bli kjent, for å skape relasjoner med hverandre og lære av hverandre. Ofte er hovedhensikten at når vi blir bedre kjent med hverandre så skaper vi en god arena for å kunne gjøre business med hverandre. Det er bra for alle, samtidig som vi har en felles interesse i det nettverket vi har valgt.

Akkurat nå er jeg i et nettverk i en fotballklubb. Der har jeg i oppgave å skape gode arenaer for sponsorer. I nettverket diskuterer vi ofte eksklusivitet opp mot konkurranse. Hva gir de to ulike tilnærmingene av ressurser til klubben og for den enkelte sponsoren? Kan den ene hindre den andre og hvordan? Det er tema som mange ser på ulikt på. Dette kan oppleves som en verdikonflikt. Hva er viktigst? Hvor stort hensyn skal klubben ta til den enkelte sponsoren? Hvordan sikrer klubben at sponsorene opplever at de har den graden av eksklusivitet de forventer? Skal vi la strategien og målene til klubben legge føringene fordi det trengs mer penger for å bli en toppklubb? Hva vil i så fall det gi av positive og negative effekter? I tillegg kommer verdier som lojalitet, entusiasme og engasjement fra den enkelte sponsor inn som veldig viktig å ivareta for klubben. Hver og en av sponsorene bidrar på forskjellige områder fordi de bryr seg. Det er viktig å verdsette.

Da kommer vi til dilemmaet: Eksklusivitet i en bransje eller mer ressurser/penger for klubben i gjennom flere sponsorer i samme bransje? Dette gir naturlig nok større konkurranse internt i nettverket og det kan hende noen blir misfornøyde eller mindre åpne på fellessamlinger.

Sponsornettverk, hvem skal med?

Felles for alle som er med i nettverket er at de brenner for fotballklubben og de støtter strategien og målene klubben har satt seg. Alle ønsker laget opp i tippeligaen og ser det som avgjørende at laget består av minimum 50 % lokale spillere og at klubben engasjerer seg i flere samfunnsoppdrag. Det er viktig for identiteten til byen og regionen at man har et topplag å regne med. Jeg tror dette er viktige tema å ta med nettverksgruppen. Klubben er helt avhengig av å ha med seg næringslivet og næringslivet ønsker at klubben skal nå målene sine.

Konkurranse vs eksklusivitet: Hva får vi og hva mister vi?

Hva er viktigst, hva får vi når vi velger det ene istedenfor det andre? Hva får vi ikke? Min personlig mening er ikke viktig, jeg er der for å skape den beste arenaen for sponsorene og klubben. Skape det nettverket bedriftene vil være med i, og som de opplever gir den verdien de ønsker. Jeg vet hva som trigger meg, men i en gruppe er det viktig å ta denne diskusjonen sammen. Da kan vi få en felles enighet og muligens vil vi alle ha en fordel av å endre vår indre stemme som enten støtter oss eller spenner bein for oss, med eller uten konkurrenter tilstede. Min oppgave som tilrettelegger av et nettverk, med ansvar for å lede og utvikle dette, vil være å lede meg selv best mulig. Det er min oppgave å forholde meg best mulig til de rammene gruppa setter sammen og som vi mener er det beste for oss alle.

God påske til alle sammen.

Ser dere en litt for voksen dame i en hoppbakke som prøver seg på et hopp med telemarknedslag, kom gjerne med et heiarop, da blir jeg kjempeglad 🙂

0 Shares