Vi er velgere

Vi mennesker er velgere

­­

Den store forskjellen mellom mennesker og andre levende organismer er vår evne til å velge. Når vi står opp om morgenen ligger det 10-tusenvis av valg foran oss en i en ny dag. Avhengig av hvilke valg du tar, så vil disse valgene lede deg til en eller annen ny posisjon før dagen er omme. Noen valg har dramatiske konsekvenser, mens andre er mer et resultat av mikrostrategier, – små vaner vi gjør på autopilot. Jo mer på autopilot du går, jo mer sannsynlig er det at resultatet av denne dagen blir lik den foregående. Det kan jo være bra hvis du var fornøyd med gårsdagen. Vil du ha endringer, må du ta andre og nye valg. Måten vi fasiliterer valg på varierer enormt fra person til person. Der et menneske føler seg ”tvunget” til å gå i et spor, ser et annet menneske mange andre veier å gå. Noen mennesker har tilsynelatende flere valg enn andre, eller flere alternativer. Grunnlaget for denne forskjellen ligger i vår egen subjektivitet, måten vi modellerer verden på. At noen har flere valg enn andre er rett og slett en svært begrenset sannhet, og det er en sannhet eller overbevisning som virker begrensende. Ulike valg skaper forskjeller. Vi kan gjerne si; ”Det er lett for deg å si, – du kjenner ikke min situasjon.” Eller vi kan gi et råd å si; ”Hvis jeg var i dine sko, så ville jeg…”. Tatt noen andre valg? Poenget er bare at ”hvis du var i mine sko” ville du svært sannsynlig tatt ”mine valg også.” Du ville sett verden slik jeg ser den.

Vi liker dem som likner oss

Du er helt alene om din virkelighet. Du kan finne ”likesinnede”, dvs. mennesker som kanskje deler en del av dine overbevisninger og ”sannheter”. De liker vi å omgås, slik at vårt syn på verden i minst mulig grad blir utfordret. Vi føler oss trygge og ”hjemme” rundt slike mennesker. Helt typisk innen rekruttering i næringslivet vil en som ansetter ha en tendens til å like og dermed ansette er person som deler egen subjektivitet. Vi sier vi hadde god ”kjemi” med vedkommende. Det kan i noen tilfeller være fornuftige valg. Men andre ganger, gjerne når vi ser vi trenger endring, kan det være smartere å legge andre kriterier enn personkjemi til grunn og knytte til seg mennesker som har en helt annen subjektivitet og tar helt andre valg enn deg selv. Om disse menneskene i tillegg er fleksible og har respekt for andres subjektivitet, representerer de med stor sannsynlighet en større berikelse enn å ansette en likesinnet, hvis det å skape endring er målet. Fordi nå vil det åpne seg opp for nye tanker og nye valg, der noen vil være åpenbart mer attraktive enn de valgene vi tok før.

Berikende kriser

Kosmos forandrer seg hele tiden. Alt er i konstant endring. Vi overvurderer endringer på kort sikt og undervurderer endringer på lang sikt. Vår utfordring er at endringer går hurtigere i omgivelsene enn i hodet. Vi sier gjerne om eldre mennesker at de ikke følger med i tiden. Mentale strategier og vaner går ut på dato. At noe dør ut er naturens måte å gjenskape eller reprodusere på. Tanker eller mentale strategier er ikke annerledes enn dette. Etter å ha studert menneskers subjektivitet, er jeg overbevist om at en fundamental forskjell mellom mennesker og de resultater de oppnår ligger akkurat her. Det er evnen til å skape nye valg for seg selv. Noen mennesker har rett og slett en bedre utviklet evne til å se ut over sin egen begrensning og skape nye valg. Vi merker ofte ikke selv at våre valg går ut på dato. Vi gjør de samme tingene og tenker de samme tankene hver dag. Vi følger en stødig kurs, rett frem. Men siden alt endrer seg, vil denne kursen på ett eller annet tidspunkt måtte endres. Noen ganger ser vi det selv. Andre ganger blir vi utsatt for endringen. Noen ganger har vi kjørt så lenge på samme kurs, at vi kommer i krise. Kriser, dype kriser, er fundamentet for endring, og for nye valg. Utrolig nok kan kriser i ettertid fremstå berikende. Selve krisen var ubehagelig, men valgene som tvang seg frem brakte oss til en helt ny og for oss spennende posisjon, kanskje langt bedre enn der vi var før.

Mange små valg

Noe av det mest fantastiske med å leve er å kunne oppleve hvordan disse valgene vi kan ta, hele tiden kan skape en ny fremtid eller en ny posisjon. Nye valg kan være forbundet med risiko. Vi kan oppleve å feile når vi tråkker nytt land. Det er kanskje frykten for det som gjør at vi velger å begrense oss. Men hva kan egentlig gå galt? Hvor ille kan det bli? Ofte overvurderer vi både sjansene for og konsekvensene ved at ting går galt, og så velger vi å fortsette en kurs som kanskje var det aller dårligste alternativet. Endringer trenger ikke være fundamentale eller dramatiske. Gode endringer kan gjerne skje i små, nesten usynlige skritt, som over tid skaper et betydelig skifte. Noen mennesker drives av store hårete mål. De om det. Jeg har etter hvert mer troen på å heller nyte de små men hyppige skritt i riktig retning. Å fokusere på hverdagen og det som skapes her og nå kan være viktigere enn å leve for et hårete mål langt der fremme. Og så forstår vi plutselig at det ikke er noen motsetning. At oppnåelsen av store mål rett og slett er et resultat av mange små valg.

 

Studer deg selv utenfra

Vi styres av vår subjektivitet, men det er mulig å snu spillets regler. At du og subjektiviteten skiller lag for et øyeblikk og at du tar noen steg utenfor deg selv og studerer hva du egentlig driver med. I Leading Edge er dette kjernen av det vi gjør hver dag. Vi er endringsagenter. Vi hjelper mennesker eller organisasjoner til å se seg selv i et metaperspektiv og tilbyr verktøy som styrer subjektivitet, enten det er din egen eller andres. Dermed skapes det flere valg og flere muligheter. I stedet for å bli styrt av subjektiviteten er det nå du som sitter i førersetet. Og der føler du muligens det mange andre har erfart før. Følelsen av mestring. Friheten til å kunne bestemme over eget liv og egen utvikling. Friheten over å ha valg.

NLP (nevrolingvistisk programmering) er rett og slett læren om strukturen i subjektivitet og hva du kan gjøre med den. Et ordtak sier; man kan si mye om et menneske basert på hvordan det møter en regnværsdag. Det dreier seg først og fremst om subjektivitet og evnen til å styre den. Vi tenker oss både lykkelig og ulykkelig. Vi setter i scene våre egne følelser og reaksjoner, alt basert på de valg vi tar. Og en dag er det slutt. Døden er gjerne ikke noe vi velger, selv om den gjerne inntreffer som følge av en del foregående valg.

 

Lev mens du kan

I siste del av livet, når vi føler valgene begrenses, er det en del typiske refleksjoner på valg man gjerne skulle tatt, men ikke våget. Dette er sterke sannheter på muligheter vi ikke brukte, og der vi valgte å ikke følge vår intuisjon. Den vanligste refleksjon er at man ikke våget å leve det livet man egentlig ville, men det man trodde ”omgivelsene” forventet. En annen refleksjon er at man brukte for mye av livet på arbeid, og for lite på lek og adspredelse. Mange ønsker også at man hadde hatt mot til å uttrykke følelsene sine slik det dypest sett var, og ikke minst tillatt seg selv å være mye lykkeligere. Der og da forstår vi, så alt for sent, at all bekymringen var fullstendig bortkastet. Alt dette handler om valg. Om subjektive valg. Om dine egne valg som du tar i dag. De valgene du tar nå.

Så sitt ikke her og les lenger. Denne bloggen er snart slutt likevel. Men skru på sideblikket eller ta en tur i helikopteret. Se deg selv utenfra. Gjør noe du ikke pleier å gjøre og ha mot til å følge de ønskene du egentlig går rundt med. Spør deg selv hva som dypest sett stopper deg og hvordan denne hindringen kan fjernes. I denne verden finnes det blinde mennesker som er visjonære og turnere uten armer eller ben. Alt er egentlig mulig, om du bare kan tenke deg det. Overrask noen. Gi noen en gave eller vær noe positivt i en annens liv. Skap en endring og følg med på hvordan resultatet også blir annerledes. Det er gøy å leve. Det er gøy å kunne velge.

Godt valg!

0 Shares